AutoClassic Racing

Vi er to gale mennesker som gjør noe så galt som å kjøre løp med gammelt engelsk skrapstål. Vi er to gale mennesker som gjør noe så galt som å kjøre løp med gammelt engelsk skrapstål.Vi er to gale mennesker som gjør noe så galt som å kjøre løp med gammelt engelsk skrapstål.Vi er to gale mennesker som gjør noe så galt som å kjøre løp med gammelt engelsk skrapstål.

fredag 9. november 2007

Helsvart dag på Kinnekulle!

Sesongen er ferdig, men på grunn av iboende treghet hos undertegnede kommer her først rapport fra sesongens tredje av totalt 5 løp.


Det hele startet så fint. Vi var som vanlig godt forberedt og hadde til og med fått testkjørt bilen litt på Norsk Mini Cooper Clubs sommertreff hvor vi fikk satt på plass noen BMW'er i autoslalomløpet som ble arrangert der oppe. Hele kjølesystemet var blitt bygget om med radiator fra VW Golf/Jetta med ditto ekspansjonstank, og dette viste seg å fungere aldeles utmerket.

Med oss på laget denne gangen hadde vi debutant og førsteracegutt Kenneth Bende som også er min nevø. Kenneth har på tross av sine bare 20 år på baken tilbakelagt adskillige kilometer i Mini, dog i sin egen gatebil og under andre og litt roligere omstendigheter enn dette. Spent var han iallefall!

Ketil tok seg av første pass, og la seg greit på en total 6-7 plass og holdt seg der. Helt greit med tanke på at løpet sjelden avgjøres de første par timene. Et veritabelt skybrudd førte så til dagens første problemer. Ketil skulle egentlig kjøre i halvannen time før han overlot førersetet til Kenneth, men han kom inn allerede etter en times kjøring med så mye dugg på frontruten at han ikke kunne se noe. Vi bestemte oss da for å ta et kjapt bytte når vi allikevel var inne. Så var det ut med debutanten, som allerede etter få runder fant seg til rette i bilen vår. Johan i Skulbru Racing kom inn i depo og klaget på at vindusviskeren ikke orket å viske. Etter litt kjapp tankevirksomhet var det en kar som rev av den ene viskeren, og det var nok til at motoren orket igjen. Så var det bare å vente til Kenneth fikk unnagjort sitt pass, men så langt kom vi aldri. Plutselig kom det et smell og masse røyk fra bilen vår! Lang historie superkort : Tre tenner på pinjongen i diffen bestemte seg for å forlate sin plass og ta seg en tur rundt i diffhuset, og dermed var løpet over for oss...

Bedre gikk det ikke for Skulbru Racing. Det gikk verre faktisk - mye verre! Det kom et smell også fra denne bilen og plutselig var hele banen dekket av olje. Enda en lang historie gjort kjempekort : En råde forlater blokka og  motordeler spres over et større område... Dermed var det skikkelig sluttkjørt også for dem. 

Sølvpilen Racing og TT-Shop sikret heder og ære for nordmennene ved å dra iland en 2. og en 3. plass i sine respektive klasser. Bo Svärd i Holtet Racing måtte gi seg etter allerede 9 runder med et ødelagt Hardy-Spicerledd.

På grunn av våre maskinelle problemer og på grunn av kun 14 dager til løp nummer 4 på Sturup, måtte både vi og Skulbru se oss nødt til å hoppe over dette løpet. Dermed svinner håpet om pallplassering i år...



Deler av Camp Norway før start.


En svært så spent debutant!


Starten har gått og feltet er tett.


Ketil i farta!






Magne Hvamstad i Sølvpilen holdt et høyt tempo helt fra starten.








Bo måtte dessverre gi seg etter bare 9 runder pga. et ødelagt drivledd.


Miss Bean med punktering.




Så var det sluttkjørt for vår del. Per Wiborg Wold og Harald Hoelstad viser sin respekt for den døde gearkassen.


Det fine avtrykket av et hjul som TT-Shop har foran sitt venstre bakhjul kommer fra vår bil!




Riviera Racing


Nr.88 fikk seg en skikkelig luftetur, men møtte opp med helt strøken bil med nytt tak allerede 14 dager etter dette bildet ble tatt!